Ride Free...
Her er NF Harstad på sanitestvakt for Ride Free gutta som var rå på scooter. Her var det høye
svev og bra fart, Høyde ca 9 meter og 20 meter lange hopp.
Våren 2005. I Stagneshallen.
Trykk på bildet for å få full størrelse.
Håkon, et av våre medlemmer, ble med gjengen til Riksgränsen etter sanitetsvakten. Her
forteller han om opplevelsen denne dagen:
Som medlem i saniteten i Norsk folkehjelp Harstad kan man være med på å oppleve litt av hvert.
Jeg kom i kontakt med Ride Free gutta og jeg var heldig å bli invitert med til Riksgrensen hvor
de skulle kjøre scooter og filme i 2 dager før de dro hver til sitt. De drev på med å lage en
film som skal utgis november 2005.
Jeg pakket i bilen og dro med meg snøscooteren min til Riksgränsen hvor jeg møtte et slitent
gjeng. De insisterte på at jeg skulle leie meg inn på rommet deres, men jeg hadde med meg
sovepose og ”Jervenduk”, så jeg foretrakk å ligge på scooterhengeren under åpen himmel i stedet.
Etter en god natt søvn tok jeg kontakt med Kjetil og de andre som lå på hotellet, (ved 0830 tiden).
Vi hadde en hyggelig samtale, mens de spiste frokost og jeg fikk høre hvor de gledet seg til de
opplevelsene de ville få den dagen. Deres engasjement over sporten deres var fascinerende og
de hadde et kjempehumør som var smittende. Jeg følte meg som en del av gjengen ganske raskt.
De var fri for bensin så de måtte til Abisko for å fylle bensin. Da vi dro ned til
parkeringsplassen for å hente bilen til Aleksander hadde han punktert, så vi dro i min bil.
Aleksander var en liten og stille finmarking som var en villing på snøscooter, mens Christian
(Reven) var mer utadvendt og vi hadde en livlig samtale. Til slutt var Aleksander så med i
samtalen vår at han hang mellom seteryggene (han satt i baksetet).
Vi kom tilbake til de andre ved 1130 tiden, så da var det bare å fylle opp scooterne og sette i
marsj. Himmelen var overskyet, men uten nedbør, og det var flatt lys så det var ikke de beste
forholdene. Vi kjørte samlet og det var utrolig å se hvordan de kunne håndtere snøscootere på
200 kg. De hoppet på kuler og kjørte opp bratte skråninger med sine spreke Polaris 440 cross
scootere.
En av de nye medlemmene i gjengen var Niia fra Narvik som var kjentmann på grensa..
Han førte oss rundt på aktuelle plasser for fart og spenning. De fant en plass med hengskavler
som de hoppet både opp på og ned fra. Utrolige svev... Det var nesten som det var en scooter
i været hele tiden. Helt vilt. Da de hadde lekt seg ferdig, var det å finne seg en annen plass
å leke seg. Ikke langt unna var det en stor haug som de kunne hoppe fra som var perfekt.
De kunne starte oppi ei fjellside rett ved siden av for så å ta sats med snøscooteren over kulen
og sveve opp til 30 meter. Så lekent å lett, men akk så uaktuelt for en 35 åring som har som
erfaring å kjøre ”safe all the way” her på Hinnøya.
Daniel Bodin som er i verdensklasse med snøscooter stunts, fløy så høyt og langt at da
scooteren traff bakken, traff rumpa så hardt på spesialsetet at det ble bøyd ut av stilling.
Jeg stod nedenfor og filmet, og han kom kjørende mot meg og ropte mot meg på svensk” så inni
he….!” med et vilt utrykk i øynene. Han var tydelig påvirket av sitt eget adrenalin. Jeg holdt
på å le meg i hjel. Daniel kjørte opp til de på haugen og de lo og lo. Setet måtte repareres
før han kunne kjøre igjen.
Været viste seg etter hvert fra sin beste side og solen strålte sammen med oss.
Aleksander så et utspring oppe i en fjellskråning som han ville teste og etter hvert som han
ble ”varmere i trøya” ble hoppene lenger og lenger. Det lengste svevet han hadde var ca 50 meter.
Det var en lang dag med mange inntrykk. Jeg pratet med dem om sikkerhet som er et tema som
interesserer meg. Men for dem som ekstrem sport utøvere var det nesten et ”ikke tema”. Jeg
prøvde å få dem til å tenke mer på sikkerhet, samtidig som jeg har respekt for dem og det
de står for. At vi er forskjellig og har forskjellig syn på farer aksepterer jeg.
Jeg håper og tror at det tenker mer på sikkerhet i framtiden.
Jeg takker Ride Free-gjengen for en spennende dag og ønsker dem lykke til videre.
Håkon.
